|
I 1988 fikk jeg min første rottis. Motti het hun og var av god gammel type, grov og stor. For stor til å være tispe,
men det hindret oss ikke i å drive lydighet og agility med henne. I 1994 fikk jeg en rottis til,
hun het Anja og var en omplasseringshund. Hun var snill som dagen var lang,
men siden hun var sterkt underernært som valp hadde hun endel skavanker som hun måtte slite med hele livet sitt.
Riktig kost er viktig hele livet for en hund, men kanskje ekstra viktig i hundens vekstperiode.
I 1998 fikk vi Olga, og hun var fôrhund. Dvs at hennes første valpekull tilfaller oppdretter.
Olgas første kull bestod av 9 valper. Jeg deltok masse i dette første kullet,
siden oppdretteren min er min svigerinne og innehaver av Bittebit's Kennel.
Stort sett har jeg fulgt alle hennes valpekull til stor glede og interesse,
men ingenting kan måle seg med å ha valper i eget hus. Det er noe av det største jeg har opplevd,
og det er de små episodene som har festet seg mest. |